Kvinner i tech

Fra de aller første dagene av databehandling har kvinner spilt en avgjørende rolle i utviklingen av teknologi, selv om deres bidrag ikke alltid har blitt anerkjent. Her er en kort oversikt over noen av de viktigste bidragene fra kvinner i teknologiens tidlige historie:

Disse eksemplene viser at kvinner ikke bare var involvert i, men også ledet noen av de viktigste utviklingene innen tidlig teknologi og databehandling. Deres arbeid la grunnlaget for moderne databehandling og internett-teknologi. Til tross for deres avgjørende bidrag, har kvinnenes roller i teknologiens historie ofte blitt undervurdert eller oversett. 

Hvorfor ble programmering mannsdominert?.

I databehandlingens tidlige år, spesielt under andre verdenskrig og i årene som fulgte, var kvinner sentrale i utviklingen av programmering. De var blant de første programmererne, og bidro til utviklingen av grunnleggende teknologier og programmeringsspråk. Dette skyldtes delvis krigstidens krav, der menn var utskrevet til militærtjeneste, og delvis fordi programmeringsarbeidet den gang ble ansett som "underordnet" og sammenlignbart med sekretærarbeid, et yrke som på den tiden var kvinnedominert.

På 1960- og 1970-tallet begynte oppfatningen av databehandling og programmering å endre seg. Ettersom den økonomiske og samfunnsmessige verdien av teknologi ble mer anerkjent, begynte feltet å bli sett på som mer prestisjefylt og lønnsomt. Dette tiltrakk seg flere menn til bransjen. Samtidig begynte bedrifter og utdanningsinstitusjoner å markedsføre teknologi og databehandling som et "mannlig" felt, noe som ytterligere forsterket ubalansen i kjønn.

Overgangen til mannsdominans i teknologi og programmering var ikke umiddelbar, men skjedde gradvis gjennom flere tiår. Dette skiftet ble forsterket av opprettelsen og normaliseringen av stereotypene om at menn var mer egnet for vitenskapelige og tekniske felt. Markedsføringen og rebrandingen av teknologi som et mannlig felt ble forsterket gjennom reklame, filmer, og medieportretteringer som ofte viste menn som de primære skaperne og innovatørene innen teknologi, ofte ved å utelate eller marginalisere kvinnenes bidrag. Dette bidro til å forme offentlig oppfatning og påvirket hvem som søkte seg til feltet.

Videre forsterket utdanningsbarrierer og stereotype oppfatninger kjønnsskiftet. Kvinner ble ofte motløse fra å forfølge grader i STEM-feltene (Science, Technology, Engineering, Mathematics) gjennom subtile og åpenbare budskap om at de ikke hørte hjemme i disse feltene. Dette førte til en selvforsterkende syklus der mangelen på kvinnelige rollemodeller og mentorer ytterligere begrenset kvinnenes tilstedeværelse og fremgang i teknologibransjen.

Dette kjønnsskiftet har hatt langvarige konsekvenser for mangfoldet i teknologisektoren, inkludert hvordan produkter blir designet, utviklet og markedsført. Mangel på mangfold kan føre til produkter og løsninger som ikke fullt ut tar hensyn til alle brukeres behov og perspektiver. I nyere tid har det vært en økende bevissthet rundt disse utfordringene, med initiativer rettet mot å oppmuntre flere kvinner til å gå inn i og bli i teknologifeltet, samt fremme et mer inkluderende arbeidsmiljø.

Paradokset med kjønnsskiftet i programmering tjener som en viktig påminnelse om behovet for å anerkjenne og verdsette mangfold i teknologi, samt de skiftende sosiale og kulturelle dynamikkene som former våre yrker og industrier.

Hvordan og hvorfor teknologifeltet, spesielt programmering, gikk fra å være et felt hvor kvinner spilte en sentral rolle, til å bli dominert av menn er ikke bare et resultat av tilfeldige eller isolerte hendelser, men snarere et samspill mellom kulturelle, sosiale, økonomiske og utdanningsmessige faktorer over tid. 

Forskning på denne overgangen har belyst behovet for dypere refleksjon og handling for å takle de underliggende årsakene til ubalansen i kjønn i teknologibransjen. Det inkluderer å utfordre eksisterende stereotypier, forbedre tilgangen til STEM-utdanning for jenter, og skape mer inkluderende arbeidsmiljøer i teknologisektoren. Ved å forstå disse faktorene kan vi bedre adresse de gjenværende barrierene for kvinner i teknologi og arbeide mot en mer inkluderende og mangfoldig fremtid.

Hvordan kan vi øke andelen kvinner i bransjen?

For å bedre kjønnsbalansen i teknologi og oppmuntre flere kvinner og jenter til å forfølge karrierer innen dette feltet, er det blitt lansert en rekke moderne initiativer globalt. Disse programmene har som mål å gi kvinner de verktøyene, ressursene, og nettverkene de trenger for å lykkes i teknologibransjen.

Her er noen eksempler på slike initiativer:

• Girls Who Code er en non-profit organisasjon som har som mål å lukke kjønnsgapet i teknologi. De tilbyr programmeringsklubber for jenter på skolenivå, sommerserier for å lære jenter om datavitenskap, og college loops for å støtte kvinnelige studenter som studerer IT-relaterte fag.
• Women Who Code er en global non-profit organisasjon som tilbyr programmering og ressurser for kvinner som ønsker å gjøre karriere i teknologi. Organisasjonen tilbyr kodeworkshops, teknologikonferanser, stipender og en rekke nettverksmuligheter for å støtte kvinner i deres teknologikarrierer.
• AnitaB.org er en organisasjon som arbeider for å fremme kvinner i teknologi gjennom forskning, sosiale arrangementer, og mentorprogrammer. De arrangerer blant annet Grace Hopper Celebration, verdens største samling av kvinner i databehandling, som tilbyr karrieremuligheter, nettverksbygging og inspirasjon.
• Black Girls CODE er dedikert til å lære jenter fra underrepresenterte samfunn om dataprogrammering og teknologi. Målet er å gi unge og pre-teen jenter ferdighetene til å okkupere noen av de 1,4 millioner databehandlingsjobbene som er tilgjengelige i det 21. århundre og å være skapere av teknologisk innovasjon og deres egen fremtid.
• Technovation Girls utfordrer jenter over hele verden til å utvikle en app som løser et samfunnsproblem. Programmet tilbyr veiledning fra kvinnelige mentorer i teknologibransjen og gir jenter praktisk erfaring med programmering, produktutvikling, entreprenørskap, og ledelse. 
• STEM for Her STEM for Her er en veldedighetsorganisasjon som fremmer STEM-utdanning og karrieremuligheter for jenter og kvinner i Washington D.C.-området gjennom programmer og stipend.
• #BuiltByGirls forbereder neste generasjon kvinnelige ledere, byggere og skapere til å gå inn i og lykkes i teknologibransjen. De tilbyr rådgivning fra profesjonelle, praktiske utfordringer og nettverksbygging med andre jenter som er interesserte i teknologi.
• Initiativer i Norge er et nettverk og initiativer for jenter og kvinner i tech-bransjen
• Ingeborg Nettverket er et nettverk for kvinner i rørbransjen
• Oda Nettverk er et nettverk for kvinner i tech.
• TENK Nettverket er et nettverk for kvinner i tech, med årlige arrangementer for jenter på ungdomsskole og videregående.
• Jenteprosjektet Ada er et NTNU prosjekt som bidrar til å rekruttere, motivere og utdanne jenter til IKT-bransjen.
• Jenter koder er kodedag for jenter i 3., 4. og 5.klasse
• Kvinner i teknikk og håndverk er et nettverk for kvinner som jobber eller går skole innen yrkesfagretningene Bygg og anleggsteknikk (BA), Elektrofag (EL) og Teknikk og industriell produksjon (TIP).
• Girls can do IT is a group connecting women willing to improve themselves in new technologies. The group purpose is to encourage women that IT is not only boy-stuff and that we can be successful in this field as well as others!

Disse initiativene er bare noen få eksempler på arbeidet som gjøres for å øke mangfoldet i teknologibransjen. Ved å gi kvinner og jenter verktøyene og støtten de trenger for å lykkes, bidrar disse programmene til å forme en mer inkluderende og mangfoldig fremtid for teknologibransjen.  

Hvilke konsekvenser har mangel på mangfold i teknologi?

Mer informasjon om artikkelen her: Rogaland Avis

Andre eksempler

• Skrittellere på smartklokker og telefoner registrerer ikke aktivitet når mobilen ligger i en veske i stedet for en lomme eller når hånden som klokken sitter på dytter en barnevogn.
• Helse-apper som ikke lar deg registrere menstruasjonssyklus, graviditet eller amming. Til tross for at disse helseaspektene berører en stor del av befolkningen, har mange apper ikke inkludert funksjoner som adresserer disse behovene fra starten. Dette kan speile en vedvarende skjevhet i utviklingsteamene eller en underliggende mangel på forståelse og prioritering av kvinnerelaterte helseaspekter i produktutviklingen.

Disse pågående problemene illustrerer viktigheten av å integrere mangfoldige perspektiver i alle aspekter av teknologiproduktutviklingen. Ved å anerkjenne og aktivt jobbe for å inkludere et bredt spekter av brukerbehov og livserfaringer, kan teknologiselskaper utvikle mer inkluderende, tilgjengelige og nyttige produkter for alle. Dette krever en vedvarende innsats for å forstå og anerkjenne mangfoldet blant brukerne, samt en forpliktelse til å adressere og korrigere disse manglene gjennom innovativ design og utvikling.