Skip to main content
28. februar 2025 | Artikler

Sammenligning av kostnader for faste ansatte og konsulenter – En fullstendig oversikt

Her presenteres en systematisk sammenligning mellom en fast ansatt utvikler i en kundebedrift og en innleid konsulent fra et konsulentselskap. Vi tar hensyn til alle relevante kostnader, inkludert faktureringsgrad og faktisk produktiv tid. Her er det naturligvis alltid mulig å være uenig i hva som er med og hvordan ting prises, og alt slikt vil også eksistere i et spenn av verdier. Men dette påstår vi skal være en oversikt som bør være temmelig representativ. 


Kostnad for en fast ansatt utvikler i en kundebedrift

En fast ansatt har en grunnlønn på 800 000 (i 2023), men den totale kostnaden inkluderer flere faktorer:

Kostnadstype

Beløp.    

Kommentar

Grunnlønn

800 000

Gjennomsnittlig lønn for en utvikler

Arbeidsgiveravgift, pensjon, sosiale ytelser (22,1%)

176 800

Arbeidsgiveravgift (14,1%), pensjon (5%) og sosiale ytelser (3%)

Naturalytelser (5%)

40 000

F.eks. subsidiert kantine, firmabil, telefon

Opplæringskostnader

40 000

Kurs, videreutdanning, onboarding

Sykefravær, permisjoner og vikarbruk (8%)

64 000

Ekstra vikarer, lønn under fravær

Sosiale kostnader (5%)

40 000

HMS, forsikringer, bedriftshelsetjeneste

Ikke-"produktiv" tid (20%)

160 000

Møter, administrasjon, ineffektivitet

Administrasjonskostnader (12%)

96 000

HR, oppfølging, ledertid, rekruttering

Total kostnad for en fast ansatt utvikler:

1 416 800 per år

Kostnad for en konsulent ansatt i et konsulentselskap

Konsulenter i konsulentselskaper har høyere lønn enn fast ansatte. Vi antar 175 000 høyere lønn:

800 000 + 175 000 = 975 000 ´  

Deretter legger vi til tilsvarende tilleggskostnader som for fast ansatte:

Kostnadstype

Beløp.    

Kommentar

Grunnlønn

975 000

Høyere lønn i konsulentselskaper

Arbeidsgiveravgift, pensjon, sosiale ytelser (22,1%)

215 775

Arbeidsgiveravgift (14,1%), pensjon (5%) og sosiale ytelser (3%)

Naturalytelser (5%)

48 750

Bilgodtgjørelse, subsidierte måltider, osv.

Opplæringskostnader

40 000

Kurs, videreutdanning, onboarding

Sykefravær, permisjoner og vikarbruk (8%)

78 000

Ekstra vikarer, lønn under fravær

Sosiale kostnader (5%)

48 750

HMS, forsikringer, bedriftshelsetjeneste

Ikke-fakturerbar tid (20%)

195 000

Møter, administrasjon, ineffektivitet

Administrasjonskostnader (12%)

117 000

HR, oppfølging, ledertid, rekruttering

Total kostnad for en konsulent ansatt i konsulentselskap:

1 718 275 per år

Konsulentselskapets overhead og fortjeneste

I tillegg til personalkostnader har konsulentselskapet andre driftskostnader for:

  • Salg og markedsføring
  • HR og rekruttering
  • Kontorplass, utstyr, lisensierte verktøy
  • Juridiske kostnader og forsikringer
  • IT-infrastruktur og støttefunksjoner

Disse kostnadene anslås til 10% av de totale kostnadene:

1 718 275 × 0.10 = 171 827

Konsulentselskapet har også en fortjenestemargin på 15%, beregnet ut fra totale kostnader inkludert overhead:

( 1 718 275 + 171 827 ) × 0.15 = 283 515

Fakturert beløp for konsulenten

Vi bruker en realistisk/nøktern faktureringsgrad på 1 550 timer i året,
med en gjennomsnittlig timepris på 1 400 NOK:

1400×1550 = 2 170 000 per år 

Dette stemmer nå veldig godt med de beregnede kostnadene:

1 718 275 + 171 827 + 283 515 = 2 173 617 per år 

Kostnadsforhold – To ulike beregninger

Vi sammenligner både total kostnad og faktisk levert arbeid.

Beregning basert på årlig kostnad

2 170 000 / 1 416 800 ≈ 1.53 

Uten justering for produktiv tid, er en konsulent 1,53 ganger dyrere.

Detaljert utregning av produktive timer for en fast ansatt utvikler

En fulltidsstilling i Norge er 37,5 timer per uke.
Med 52 uker i året, gir dette:

37,5×52=1950 timer per år  

Men ingen jobber 1 950 timer fordi man har fravær på grunn av:

Fraværstype

Antall dager per år 

Tapt arbeidstid (timer)

Ferie (5 uker)

25 dager

188 timer

Helligdager (ca. 10 dager)

10 dager

75 timer

Sykefravær (anslag: 6 dager)

6 dager

45 timer

1950−(188+75+45)=1642 timer tilgjengelig for arbeid

Men av disse er ikke all tid produktiv, fordi ansatte også bruker tid på:

Ikke-produktiv aktivitet

Andel av tid 

Tapt arbeidstid (timer)

Interne møter

5%

82 timer

Administrasjon (HR, rapportering, oppfølging, osv.)

5%

82 timer

Intern opplæring og faglig utvikling

5%

82 timer

Bedriftsinterne prosjekter, sosiale arrangementer

5%

82 timer

1642−(82+82+82+82)=1395 produktive timer per år

Hvorfor 1 395 produktive timer er realistisk

  • Selv om en ansatt "er på jobb" i ca. 1 642 timer per år, er ikke all tid direkte verdiskapende.
  • Interne møter, rapportering og andre administrative oppgaver tar opp tid.
  • Kurs, opplæring og interne aktiviteter er nødvendig for kompetanseutvikling.
  • Tid brukt på teambuilding og bedriftskultur er en del av moderne arbeidsplasser.

Basert på dette er 1 395 produktive timer et realistisk anslag for en fast ansatt utvikler.

Sammenligning med en IT-konsulent

Konsulenter fakturerer vanligvis ca. 1 550 timer per år, som betyr at de leverer flere produktive timer enn en fast ansatt.

Når vi sammenligner kostnad per produktiv time:

Rolle

Produktive timer per år 

Kostnad per produktiv time (NOK)

Fast ansatt

1 395

1 016 NOK

Konsulent

1 550

1 400 NOK

1400 / 1016 ≈ 1.38 

Dermed ser vi at når vi justerer for produktiv tid, er en konsulent 1,38 ganger dyrere enn en fast ansatt.

Hvorfor ser vi en forskjell i produktive timer?

Konsulenter og fast ansatte har tilsynelatende like faktorer som påvirker arbeidstiden:

  • Begge deltar på møter
  • Begge har kompetanseutvikling
  • Begge har sykefravær og administrative oppgaver
  • Begge trenger tid til å sette seg inn i nye prosjekter

Så hvorfor har vi antatt at konsulenter jobber mer produktivt?

Mulige forklaringer på hvorfor konsulenter har flere produktive timer:

Faktor                                                   Hvordan det påvirker produktivitet
Faktureringspress Konsulenter har press på seg til å fakturere nok timer, noe som reduserer tid brukt på ikke-produktivt arbeid.
Mindre interne forpliktelser Konsulenter bruker sjeldnere tid på bedriftens egne prosjekter, rekruttering og bedriftsutvikling.
Mer fokus på kjerneoppgaver Konsulenter jobber ofte spesifikt med utviklingsprosjekter, mens faste ansatte må håndtere flere roller internt.
Mindre tid til sosiale aktiviteter Faste ansatte deltar oftere i interne arrangementer, mens konsulenter ofte fokuserer på leveranser.
Kortere onboarding Konsulenter må raskt levere verdi i nye prosjekter og har ofte mer effektive onboarding-prosesser.
Arbeidstidens fleksibilitet Noen konsulenter velger å jobbe ekstra timer for å øke faktureringen sin.

Disse faktorene kan forklare hvorfor en konsulent i snitt fakturerer 1 550 timer, mens en fast ansatt kun jobber 1 395 produktive timer.

Men vi legger også inn tid for kompetanseutvikling og møter for konsulenter – er dette selvmotsigende?

Ja, det kan virke motstridende at vi inkluderer kompetanseheving og interne møter for konsulenter, samtidig som vi antar at de har flere produktive timer.
Men dette kan forklares slik:

  • Konsulenter har ofte strukturert opplæring, gjerne i konsulenthusets regi.
    • Dette er del av konsulentselskapets forretningsmodell og gjøres ofte mellom oppdrag eller i ikke-fakturerbar tid.
  • Konsulenter har færre interne møter i kundebedriften enn fast ansatte.
    • De er sjeldnere med på personalmøter, langsiktige strategimøter, rekrutteringsprosesser osv.
  • Konsulenters møter er ofte fakturerbare.
    • Mens interne møter i en kundebedrift ikke regnes som produktiv tid, er konsulenters prosjektmøter en del av faktureringsgrunnlaget.

Kort fortalt:

  • Konsulenter har kompetanseutvikling og møter, men dette gjøres ofte i mer effektiv form.
  • Fast ansatte har flere interne møter og bedriftsforpliktelser som ikke er direkte prosjektrelatert.
  • Derfor er det fortsatt logisk at konsulenter kan fakturere flere timer per år enn en fast ansatt har som produktive.

Hva om en fast ansatt også jobbet like effektivt som en konsulent?

Dersom en fast ansatt kun jobbet med produktive oppgaver på samme måte som en konsulent, ville den faktiske arbeidstiden vært høyere enn 1 395 timer.
Men i praksis er det mange interne roller og forpliktelser i en bedrift som ikke er fakturerbare.

Dersom vi for eksempel antar at en fast ansatt kan eliminere 50% av den ikke-produktive tiden (165 timer):

1395 + 165 = 1560 timer

Dette ville vært tilsvarende en konsulents 1 550 fakturerbare timer, og kostnadsforholdet ville sett annerledes ut.
Men dette krever at kundebedriften har en struktur som gjør at ansatte kan fokusere på fakturerbart arbeid i like stor grad som konsulenter.

I praksis er ikke dette realistisk, fordi:

  • Bedriften har behov for intern drift, utvikling og innovasjon.
  • Ansatte må delta i rekruttering, strategi og bedriftsutvikling.
  • Faste ansatte kan ta mer tid til eksperimentering og læring, noe konsulenter ofte ikke kan fakturere for.

Konklusjon: Er forskjellen i produktiv tid realistisk?

Ja, forskjellen i produktive timer mellom en fast ansatt og en konsulent er realistisk, fordi:

  1. Konsulenter jobber mer fokusert med leveranser og fakturerer mer av sin tid.
  2. Faste ansatte deltar i bedriftsinterne prosesser, møter og utviklingsaktiviteter.
  3. Selv om vi inkluderer tid til kompetanseutvikling for begge, gjøres dette ofte mer effektivt for konsulenter.
  4. Kundebedrifter kan teoretisk redusere forskjellen, men det vil kreve strukturelle endringer.

Endelig konklusjon

Basert på to ulike måter å beregne på:

  • Basert på årlige kostnader: En konsulent er ca. 1,5 ganger dyrere enn en fast ansatt.
  • Basert på faktisk levert arbeidstid: En konsulent er ca. 1,4 ganger dyrere.